La lepre e la tartaruga

Haren og skilpadden

En dag skrøt haren av seg selv foran andre dyr: «Ingen kan slå meg i hurtighet» sa han.

Jeg utfordrer alle til å løpe like fort som meg.
Skilpadden, med sin vanlige ro, sa: «Jeg godtar utfordringen.»
“Dette er bra!” Utbrøt haren og brøt ut i latter.
«Ikke ta seieren på forskudd» svarte skilpadden.

«Vil du virkelig løpe mot meg?» Spurte haren. «Ja!» svarte skilpadden og dermed var løpet et faktum og de kunne begynne. 

La lepre un giorno si vantava con gli altri animali: «Nessuno può battermi in velocità», diceva.

Sfido chiunque a correre come me.
La tartaruga, con la sua solita calma, disse: «Accetto la sfida».
«Questa è buona!», esclamò la lepre; e scoppiò a ridere.
«Non vantarti prima di aver vinto», replicò la tartaruga.

«Vuoi davvero fare questa gara?»,chiese la lepre. «Certo», rispose la tartaruga. Così fu stabilito un percorso e dato il via.

Haren startet som et lyn. Haren var nesten usynlig, og var med en gang langt unna. Men så stoppet han, og overlegen som han var la han seg for å ta en lur (sove). I mellomtiden tok skilpadden små steg om gangen. Selv om skilpadden var sliten kom hun fremover og da haren våknet, så han skilpadden nær målstreken. Så haren begynte å løpe med all sin styrke, men det var for sent å vinne løpet.

Etter å ha vunnet sa den smilende skilpadden: «Du trenger ikke å løpe, det holder at du drar i tide.»

La lepre partì come un fulmine: quasi non si vedeva più, tanto era già lontana. Poi si fermò, e per mostrare il suo disprezzo verso la tartaruga si sdraiò a fare un sonnellino. La tartaruga intanto camminava con fatica, un passo dopo l’altro, e quando la lepre si svegliò, la vide vicina al traguardo. Allora si mise a correre con tutte le sue forze, ma ormai era troppo tardi per vincere la gara.

La tartaruga sorridendo disse: «Non serve correre, bisogna partire in tempo.«