Prinsessen på erten

La principessa sul pisello

Det var en gang en prins. Han ville ha seg en prinsesse, men det skulle være en ordentlig prinsesse. Så han reiste rundt hele verden for å finne en slik.

Prinsesser var det nok av, men om de var ordentlige prinsesser kunne han ikke finne ut av, alltid var det noe som ikke var helt riktig.

Så kom han hjem igjen og var så bedrøvet, for han ville så gjerne ha en virkelig prinsesse.

En kveld ble det et fryktelig vær. Det lynte og tordnet, regnet skylte ned, det var ganske forferdelig! Så banket det på byens port, og den gamle kongen gikk bort for å lukke opp.

C’era una volta un principe che voleva sposare una principessa, ma doveva trattarsi di una principessa vera! Perciò si mise a viaggiare in lungo e in largo per il mondo, ma ogni volta non riusciva a decidersi.

Principesse ce n’erano un po’ dappertutto, ma erano principesse vere? Non si riusciva mai a saperlo con sicurezza: ogni volta sembrava mancare qualche cosa.

Alla fine decise di tornare a casa sua, ma era pieno di tristezza per non essere riuscito a trovare una principessa vera.

Una notte c’era un tempo orribile, con fulmini, tuoni, e acqua a catinelle, a un certo punto qualcuno bussò alle porte della città, e il vecchio re andò ad aprire.

Det var en prinsesse som stod utenfor. Men regnet og det stygge været gjorde at hun så sliten ut. Vannet rant nedover hennes hår og hennes klær, og det rant ned nesen på skoen og ut av hælen.

Hun sa at hun var en virkelig prinsesse. «Ja, det skal vi nok se på!» tenkte den gamle dronningen, men hun sa ikke noe.

Dronningen gikk inn i sovekammeret, tok alle sengeklærne av og la en ert på bunnen av sengen, deretter tok hun 20 (tjue) madrasser, la dem oppå erten, og så enda 20 (tjue) dyner over madrassene. Der skulle prinsessen ligge om natten.

Fuori dalle mura c’era una principessa: Dio mio, la pioggia e il brutto tempo l’avevano conciata proprio bene! L’acqua le picchiava sui capelli e sui vestiti, entrava nelle scarpe dalle punte e ne usciva dai tacchi.

Eppure lei sosteneva di essere una vera principessa. «Questo si vedrà,» pensò la vecchia regina, ma non disse nulla.

Lei andò in camera, tolse il materasso dal letto e mise sul fondo un pisello; poi prese venti materassi e li mise sul pisello, e sopra i materassi mise ancora venti grossi cuscini di piume. Quella sera la principessa dormì lì.

På morgenen spurte de henne hvordan hun hadde sovet. «Å, rett og slett forferdelig!» sa prinsessen, «Jeg har nesten ikke lukket øynene mine hele natten! Hvem vet hva som har vært i sengen? Jeg har ligget på noe hardt, så jeg er ganske brun og blå over hele kroppen! Det er ganske forferdelig!»

Så de skjønte at det var en ordentlig prinsesse, siden hun gjennom de tyve madrassene og de tyve dynene hadde merket erten. Så skjør kunne da ingen være utenom en virkelig prinsesse.

Prinsen tok henne da til kone, for nå visste han at han hadde en ordentlig prinsesse. Og erten kom på kunstkammeret hvor den ennå er å se dersom ingen har tatt den.

Og dette er en sann historie, vet dere?

La mattina dopo le chiesero come aveva dormito. «Malissimo!» si lamentò la fanciulla, «non ho praticamente chiuso occhio per tutta la notte! Chissà cosa c’era in quel letto! Ero coricata su qualcosa di duro e mi sono fatta un enorme livido blu e marrone. È stato terribile!»

Così capirono che era una principessa vera, perché aveva sentito il pisello attraverso venti materassi e venti grossi cuscini di piume. Solo una principessa poteva avere una pelle così sensibile!

Così il principe la prese in sposa, convinto finalmente di avere incontrato una vera principessa, e il pisello andò a finire in un museo, dove, se nessuno è venuto a rubarlo, lo si può vedere ancora.

E questa è una storia vera, sapete?