Ole Brumm

Winnie the Pooh
På leting etter Christopher Robin | Alla ricerca di Christopher Robin

Det er den siste sommerdagen i Hundremeterskogen og bjørnungen Ole Brumm er på vei til å møte sin beste venn,

Men i dag virker barnet trist. «Brumm, hør,» sier han, «det virker som det kommer en dag hvor vi er langt fra hverandre…»
«Jeg ville vært fortapt uten deg,» avryter Ole Brumm.

Bjørnungen forstår ikke: Burde ikke venner alltid være sammen?
Ved å se Ole Brumm så bekymret, trøster Christopher Robin han: «Det er en ting du må huske på. Selv om vi er langt unna hverandre, så vil jeg alltid være med deg.»

Dagen etter finner Ole Brumm en krukke med honning med en fin blå sløyfe
Han vil gjerne beholde den, men han er ikke sikker. Hva hvis det var en annen sin? På krukken er det også en lapp, men Ole Brumm kan ikke lese!

Så bjørnungen spør sine venner om hjelp: grisungen Nasse Nøff, tigeren Tigergutt, kaninen Petter Sprett og eselet Tussi.
Men heller ikke de klarer å lese. Den beste tingen å gjøre er å gå til Ugle, den vise uglen.

È l’ultimo giorno d’estate nel Bosco dei Cento Acri e l’orsetto Winnie the Pooh sta andando a incontrare il suo più caro amico, Christopher Robin.

Oggi però il bambino ha l’aria triste. «Pooh, senti,» dice, «metti che… arriva un domani in cui noi siamo lontani…»
«Io sarei perduto senza di te,» lo interrompe Winnie the Pooh.

L’orsetto non capisce: gli amici non dovrebbero stare sempre insieme?
Vedendo Winnie the Pooh così preoccupato, Christopher Robin lo consola: «C’è una cosa che devi ricordare. Anche se siamo lontani, io sarò sempre con te».

Il giorno dopo Winnie the Pooh trova un barattolo di miele con un bel fiocco blu
Vorrebbe tenerlo, ma non è sicuro. E se fosse di qualcun altro? Sul barattolo c’è anche un biglietto, però Winnie the Pooh non sa leggere!

Allora l’orsetto chiede aiuto ai suoi amici: il maialino Pimpi, il tigrotto Tigro, il coniglio Tappo e l’asinello Ih-Oh.
Ma neppure loro sanno leggere. La cosa migliore da fare è andare da Uffa, il saggio gufo.

Lappen er fra Chistopher Robin. «Han gikk til … Skollen,» leser Ugle. «Det var navnet alvene kalte Skalleklippen (klippen av skaller).»
Det er en forbudt og farlig plass! «Vi må hjelpe Christopher å komme tilbake!» utbryter deretter Ole Brumm. Uglen beginner å tegne et kart med en gang.

Og slik setter våre venner seg i gang, men de er litt engstelige…
… Ugle sa at de kunne møte en Skallosaurus.

Mens de går skjer det mange ting. Nasse Nøff blir til og med løftet i luften av noen veldig kjærlige sommerfugler. Men til slutt så ankommer gruppen Skalleklippen.

Grotten er mørk og man hører rare rumlelyder.
Det er ingen tid å miste: de fem venne bestemmer seg for å dele seg opp for å finne Chistopher Robin så fort som mulig.

Nasse Nøff, Tigergutt, Petter Sprett og Tussi møter hverandre litt senere, men bjørnungen er det ingen spor av. «Skallosaurusen har tatt Ole Brumm!» utbryter Tigergutt. Alle føler seg triste…
Men deres venn er frisk og trygg: han hadde bare gått seg vill! Og også Christopher Robin ankom, som forklarer at han aldri hadde intensjonen om å gå til Skollen. Ugle har lest feil: han var på… skolen!

«Her er det ingen Skallosaurus,» fortsetter Christopher Robin. Men de andre er fortsatt skremte: og de brumlelydene som de hadde hørt?
Gutten bryter ut i latter: «Det er boblene fra den grådige magen av honning fra bjørnungen Brumm!»

På kvelden ser Christopher Robin og Ole Brumm lykkelige på solnedgangen. Det har vært en anstrengende dag, men det rare eventyret dems har gjort dem til mer (bedre) venner enn før.

Il biglietto è di Christopher Robin. «È andato a … Squolà,» legge Uffa. «È il nome con cui gli elfi chiamavano la Rupe del Teschio.»
È un posto proibito e pericoloso! «Dobbiamo aiutare Christopher a tornare indietro!» esclama allora Winnie the Pooh. Subito il gufo comincia a disegnare una mappa.

E così i nostri amici si mettono in marcia, ma sono un po’ impauriti…
… Uffa ha detto che potrebbero incontrare un teschiosauro.

Durante il cammino succedono tante cose. Pimpi viene persino sollevato in aria da alcune farfalline troppo affettuose. Alla fine, però, il gruppo arriva alla Rupe del Teschio.

La grotta è buia e si sentono strani brontolii.
Non c’è tempo da perdere: i cinque amici decidono di dividersi, per trovare Christopher Robin prima possibile.

Pimpi, Tigro, Tappo e Ih-Oh si incontrano poco dopo, ma dell’orsetto non c’è traccia. «Il teschiosauro ha preso Winnie the Pooh!» esclama Tigro. Tutti si sentono tristi…
Ma il loro amico è sano e salvo: si era solo perso! Ed è arrivato anche Christopher Robin, che spiega di non aver mai avuto intenzione di andare a Squolà. Uffa ha letto male: lui era a… scuola!

«Qui non c’è nessun teschiosauro,» continua Christopher Robin. Ma gli altri sono ancora spaventati: e quei brontolii che hanno sentito?
Il bambino scoppia a ridere: «È il gorgoglio del pancino goloso di miele dell’orsetto Pooh!»

Alla sera Christopher Robin e Winnie the Pooh guardano felici il tramonto. È stata una giornata faticosa, ma quella strana avventura li ha resi più amici che mai.